14. - 16. september 1943 begikk nazistene noen av de verste massakrene på Kreta.
Dette rammet ca. 500 sivile i ca. 20 landsbyer i Viannosregionen.
Historien er denne:
I mai 1943 bygde tyskerne en utpost ved Kato Simi. 10. september drepte kretiske opprørere, ledet av Manolis Bantouvas, to tyske soldater.
Da nyheten nådde tyskerne, dro infanteriet til Symi for å undersøke hendelsen. I Kato Symi-juvet ventet Bantouvas med 40 menn på tyskerne. Om morgenen, 12. september ble tyskerne angrepet, og et voldsomt slag varte til natten. Resultatet var 84 døde tyskere, og opprørerne rømte til fjells.
Så beordret den tyske kommandanten i Heraklion, Friedrich-Wilhelm Muller, kjent som «slakteren på Kreta», sine tropper til å herje i regionen Viannos og henrette alle menn over seksten år, og alle som ble arrestert på landsbygda, uavhengig av kjønn eller alder.
Den 13. september 1943 invaderte de tyske styrkene med mer enn 2000 menn landsbyene i Viannos-provinsen fra forskjellige retninger. I begynnelsen forsikret de innbyggerne om at intensjonene deres var fredelige, og overbeviste mange av mennene som hadde rømt til fjellene om å vende tilbake til hjemmene sine.
Neste dag, 14. september, startet de massehenrettelser, arrestasjoner, plyndring, brannstiftelse, hærverk og sprengninger. Selv barn, funksjonshemmede og eldre ble drept. Etter ødeleggelsen ble de overlevende forbudt å begrave sine døde personer eller å vende tilbake til landsbyene sine, hvorav de fleste var brent ned til grunnen.
Tyskerne henrettet massivt over 500 ubevæpnede mennesker fra tjue landsbyer i Viannos (Kato Simi, Amiras, Pefki, Agios Vasilios, Ano Viannos, Krevatas, Riza, Mournies, Kalami, Mythi, Malles, osv.). I dag finner man minnesmerker for de henrettede innbyggerne i hver av disse landsbyene.
Da general Müller ble tatt til fange av den røde armé ble han utlevert til Hellas. Sammen med Bruno Brauer, den tyske kommandanten på Kreta, ble de anklaget for krigsforbrytelser og henrettet 20. mai 1947.
Det viktigste minnesmerket ligger ved landsbyen Amiras.
Det lille museet har ikke mye utstilling, men det er mange bilder av menneskene nazistene henrettet.
Det er flere minnesmerker, minnetavler og minnelunder i Viannosregionens mange landsbyer. Disse er godt skiltet og besøkt. Det er viktig å holde liv i denne forferdelige og ganske nære historien.
