Like utenfor sentrum av den historisk viktige landsbyen Vafes finner man Krioneridahulen med sin forferdelige historie fra 1821. Greit skiltet og grei parkeringsplass. Et kvarters gange på fin sti og noen trapper, så er man der.
130 kvinner og barn fra landsbyen gjemte seg for tyrkerne i hula Krionerida, men de ble dessverre oppdaget pga et barns gråt. Tyrkerne gjorde det samme som de to år senere gjorde i hulene i både Melidoni og Milatos - de tente bål i åpningen og alle i hulen ble sakte men sikkert kvalt.
Både inni den trange hulen, og utenfor, er det fortsatt samlet en mengde knokler fra de omkomne. Det er en sterk opplevelse å besøke dette stedet.
På vei opp til hula passerer man den mye mindre hula Kalamato. Et par bilder fra denne er også tatt med under her.
Rett i nærheten av Krioneridahulen finner man en liten kirke som også er i en hule - St. Ioannis Eremitis.
Ja, som skiltet viser, her får man oppleve tre steder ganske nært hverandre.
Det er ganske trangt å krype inn i hula Kalamato. Regn med å bli noe gjørmete.
Men NÅ videre til hovedmålet - hulen Krionerida.
Ja, slik minnes kreterne de 130 drepte fra massakren i 1821. Makabert, men kanskje nødvendig.
Det er trangt å komme inn i hula der 130 kvinner og barn gjemte seg - svært, svært trangt. Vi måtte rett og slett gi opp. Kanskje mest pga litt skrekk for å sitte fast, bli redd eller noe... Men også fordi man fort skraper seg opp.
Hula har tre rom innover, og i et rom er det samlet flere knokler.
Vi låner under her et bilde fra Cretan beaches for å vise dette.
Rett utenfor hula er det et felt med murer og mange benker for besøkende når det er minnemarkeringer.
Så, til slutt, en liten tur opp til den lille kirka.
